Fjell i Lofoten-Ill
TIDEN FLYR
Hver dag har en årstid.
Dagene flyr,
Og ingen er like.
Alt blir forvandlet i natten.
Når dagen åpner sitt øye
Er alt nytt,
Og trærne lever.
Og barna strekker sine hender ut
Og smaker på luften.
Hver dag bøyer seg over deg
Som en engel
Og roper ditt navn.
Du er et tegn i tiden.
Hver dag har sin egen kledning
Som favner vårt blikk.
Hver dag skriver
Med kraftfulle hender.
Tiden flyr med oss til en oase,
Og vi ser usynlige skrifttegn
I lyng og mose,
Og fjellene åpner seg.
Hver dag har sitt eget mønster.
Fargene i naturen forteller
Om varme og kulde,
Smil og tårer.
Naturen spiller fiolin.
Årets dager er som et orkester,
Og vi er tilhørere som klapper
Når teppet går opp.
VÅR
Naturligvis venter vi på våren.
Alle dager venter at våren skal komme
Med liv og latter. Og fuglene synger
Som gåsunger og hestehov.
Alle vårtegn er som himmelbrev.
3
REGN
Regnet holder meg tilbake.
Under varme tak har jeg et rom.
Som dikter gir jeg alt som kommer
Fra fjerne himmelstrøk med nye ord.
Jeg er blind og døv for mange spørsmål,
Men hører toner i mitt indre hvelv.
Nå sitter jeg i tornekrattet
Og dikter sammen noen vers til deg.
Kom til meg, du, med regn som leker
Og klapper på mitt tak i kveld.
Med stjernelys og måne vil jeg våke
Og vente til du kommer, kjære venn.
Med dikt og dans skal regnet falle
Og vaske deg på veien til mitt hus.
Jeg sitter med et bilde av ditt ansikt
Og kjenner du er Herrens sendebud.
Regnet banker på min rute.
Jeg skal dikte alt som kimer i mitt bryst.
Jeg er åpen for din stemme, og vil lytte.
Du er himmelkraft, og englekyss.
LANGS VEIEN
Vi går langs veien
Og overlever med sprikende røtter,
Uten å minnes vinteren.
Vi går med en udødelig bør gjennom livet,
Og kjenner blomstene som visner
Og lauvet som flyr bort.
Vi rydder i hyller og skap,
Så det kan bli lettere å gå alle bakkene
Til Soria Moria fjellet.
Vi går, og kjenner årstidene hver dag
Som tegn i tiden, som visdom
Til det innerste rommet.
4
HUS
Vet du hvor du bor?
I byen er mange hus,
Og gatene er lange.
Langsomt går vi over parken,
I et mykt landskap
Med busker og trær.
Noen hus brøyter vei
Som en fargeklatt i landskapet,
Og vil fortelle.
Vet du hvor du bor
Mellom alle stjernene i taket
Med øyner imot oss?
Det lyser fra hus over alt,
Som blomster på graven
Til en kjær venn.
LEPPER
Vårt navn er på leppene
Som stjerner i vinduet, som blomster
I ringen av venner.
Hvem påkaller frukten av en rik konge
Og drikker vann fra kilden,
Uten et navn som lyser?
Vårt navn er forfremmet og hellig
Mellom tusen, og vokser som gras og lyng
Over store vidder, til høsten kommer
Og alt blir stille ved vannposten.
Hvem ser etter den ene, hvem lytter
Når navnet blir til en konsert i landskapet?
Våre lepper fryser i graven,
Men løper med vinden til verdens ende.
Vårt navn har en evig bolig,
Og lyser på himmelen som en stjerne.
Når vi er alene påkaller vi englene og Gud.
5
SOVE
Solen sover ikke,
Og vinden sover ikke.
Bølgene vandrer natt og dag.
Og regnet kommer til rette tid
Som et gråtende barn,
Og gir oss sin fluktende hånd.
Støvet vandrer i ørkenhavet
Som skygger for menneskene
Og oasen med gull.
Barnet sover til det våkner
Uthvilt og mektig som høye fjell
I landskapet.
Og ingen sover evig
Bak stengte dører uten ord,
For alt skal frem i lyset en dag.
FORBI
Forbi min dør går en vei
Som reiser seg mot fjellet
Som en hane.
Og her vandrer du i det uendelige landskapet
For å finne stillheten
Og en hvilestein.
Forbi mitt hus går et barn til et fremmed land,
Og glemmer språket til mor og far
I en arbeidsulykke.
Bølger av fugler flyr forbi,
Og kommer igjen på femte året med sang,
Så jeg må åpne vinduet.
Alt går forbi min vegg, og løfter seg i bilder
Som suser i vinden, eller reiser lydløst
Gjennom rom og tid.
6
HENNES FINGER
Hennes hender skaper blomster
Av alt som er til.
Hennes fingrer er født
Til å danse i ren kjærlighet.
Hennes lyse hår forteller
Til vær og vind.
Og hun ber om et kyss på øyet,
Så hun kan se blomstene
Som tegn på lykke.
Hennes lepper er søte og små,
Men rike som gull.
Og de hvisker en sang om å elske
Så lenge det er liv
Og stjernene kysser støvet.
DRØM
Jeg drømmer at alt er grønt
I mitt elskede landskap,
Der jeg rir på en hvit hest.
En mager jakthund streifer i dalen
Etter et kjærkomment bytte.
Det er en ny vår.
Jeg drømmer om den ene
Som kommer en kveld til mitt vindu
Og smiler og ler.
Jeg drømmer om en tøffel som sover
Under et teppe i stuen,
Og våkner av et skrik.
Jeg drømmer om en venn i parken
Som vokter mine steg,
Og kommer når sover.
En hvit hest rusler i hagen
Og drikker vann fra en frodig kilde,
Der alle mine drømmer bor.
7
TRIST
Jeg føler meg trist, sier hun.
Jeg føler meg forrått, sier han.
Det var en gang jeg gikk for langt,
Men hun sa ingenting.
Og det var moro i klokkelyngen.
Jeg føler meg trist, sier han.
Men det er lenge siden, sier hun.
Å være trist er en farlig lek.
Men å elske er som sol og regn.
Vi trenger alle å stemme vårt hjerte,
Så vi høre de triste rop.
Det var en gang jeg skulle hjelpe
Den ene mot en farlig bjørn.
Og jeg reddet min elskede fra stupet.
FRIHET
Er frihet noe over, eller under?
Kan vi måle frihet? Det har jeg aldri gjort.
Jeg puster frihet inn i mine lunger
Og holder fast på ekte kjærlighet.
Skal hatet ødelegge den vise?
Nei, la aldri friheten bli røvet gjennom hat.
De unge skal danse i frihet
Til klingende bjeller og hornmusikk.
Verden må aldri gå under.
Vi må ta vår hanske, og løfte verden opp.
Vi må kjempe for frihet, sannhet og rett.
Og aldri må kjærligheten vike fra vårt hus.
Å ELSKE
Viss jeg elsker deg, og verden er en del av oss,
Vil stjernene alltid lyse. Og du vil elske meg
på avstand,
Og favne varlig kjærlighetens blomst som et barn,
Som det edleste som er skapt.
8
SOMMER
Nå går solen ned
Bak mørke vegger,
Og skymringstimen kommer inn
I rommet, der jeg dikter.
Og sommersolen holder kvelden varm
Og vakker i sitt fang.
Og skyene glir sakte over hvelvet,
Som mørkner stille nå
I hagen min.
Ja, sommernatten kommer ganske stille
Og likner mest en gammel venn.
Og jorden synger, natten lever
Og våkner opp til dag
Og skymringslys.
Men snart er solens ansikt ganske bratt,
Og stråler mot vårt vindu
Som en engel.
Jeg våkner opp til morgengymnastikk,
Og glemmer fort med vingeslag
Alle mine søte drømmer.
Men det er glede, sommerfryd
Fra gulv til tak.
Og ungdommen har plukket vakre roser.
Og deler rikelig til alle som vil ha.
Og danser villig vekk
Så lenge det er sommer.
STILLHET
Stillheten åpner vårt indre,
Så vi kan gå inn i lyset, så vi kan lytte
Og kjenne oss hjemme.
Og skjønnheten vil komme inn i vårt hus.
Vårt hjerte vil lyse som en kilde.
Stillheten forvandler vårt sinn,
Og gjør oss rike.
Våre øyner ser stillhetens lys som stråler
Fra Guds evige bilde.
9
GRANSKOGEN
Granskogen står trygg og traust
Og strekker seg fra bakken.
Lauvtrærne vinker, nakne for lauv,
Og hilser med bøy i nakken.
Granskogen mørkner i natt og frost
Og roper i storm fra havet.
Alt som lyser i granskogen her
Er stjerner i tusen baner.
Granskogen vinker i sol og regn,
Og suser i snø mot kvelden.
Snart ligger landskapet hvitt igjen
Og puster mot himmelbålet.
TIDEN
Stillheten bryter inn i tiden
Og skaper nyanser,
Og hjelper oss til å se.
Vår tilværelse vil åpne seg for lyset,
Og vi vil lytte etter tidens klokker.
Vi går frem i eget tempo
Og hører musikk i rommet,
Og ser tidens hjul hver dag.
Tiden er vårt hjem.
Det er her vi bor og arbeider.
Og stillheten hjelper oss til sannheten
I det evige perspektiv.
Tiden taler, mens vi ruster oss
For en ny vinter,
Og for vandringen til Det hellige.
I et stille liv, er solen som en hvit syrin,
Og vannet som en klippe.
Tiden er vårt hus til forvandling
I fredens rike, der tempelporten lyser i gull
Og vi er velsignet i navnet.
10
LYTT
Bli ikke redd for lyn og torden.
La skyene ha sitt spill.
Lytt til stemmer i horisonten.
Vær modig og sterk
Mens du ennå er ung.
Lytt til havet som skyller mot stranden,
Og kjenn at du lever med.
Orkesteret spiller fra sør og nord,
Og du er et speil, et bilde i lyset
Som åpner en hellig dør.
ELSKEDE
Elskede går på et svaberg
Og nyter i fulle drag.
De løper på bredden i lyset
Som lykkelige ektepar.
De svømmer, og elsker vannet
Som gjør dem så lette og små.
De elsker å danse på stranden
Som fugler i nysprungen vår.
STILLHET
Over hele jorden venter noen
At stillheten skal komme.
De venter i dype grotter
Og søker svar hos en gammel nonne.
Stillheten kommer snart, sier noen,
På venterommet.
Stillhet er et vakkert smykke
For den som kan ta det med.
Vi søker stillhet i livet, og lytter
Etter hemmelige tegn.
Stillheten gir mot og krefter
På veien til Jerusalem og ”Golden gate”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar