 |
| Dagens bilde-Ill |
EN DAG
En dag er jeg våken
Og kan lyse deg hjem.
Og huden din er som gull,
Og øynene som diamanter.
En dag kommer regnet,
Og det drypper fra trær og tak.
Himmelen gråter
Over sine døde slektninger.
En dag er du støv, et strå på marken
Som kjenner sol og vind
Som en evig trussel.
En dag står jeg ved ditt hus
Og banker på, og hører en kvalt stemme.
En dag er det slutt på innhøstingen.
FREMTID
Jeg spaserer inn i fremtiden,
Og hver dag er et skritt nærmere målet.
Jeg legger hvert sekund bak meg
Og strekker meg etter det som er foran.
Jeg er et menneske som søker lykken,
Og tiden er min skriftefar.
Fremtiden vugger i mine årer
Og gir meg håp om å finne den store stjernen.
Jeg søker gull i elevene,
Og siler regnet for sølv og diamant.
Mine eiendommer er i fremtidens landskap,
Der årstidene er blitt en evig døgnrytme,
Med hvile og lek.
Språket i fremtidens palass
Heter hjertespråket,
Og det må læres nå, under himmelbuen,
I huset som synger og lyser
Som fjellene i Israel.
43
HORISONT
Hvem kan se den glitrende horisonten
Bak de hvite gardiner,
Bak smil og tårer?
Horisonten lyser som fjellegg i hvit snø,
Der rypene er trygge,
Og solen vennlig og god.
Hvem kan se Gud i horisonten, der jorden svever
Med dager og netter i kofferten?
Hvem kan smile, når villdyret knurrer?
BREV
Hver dag er et brev,
Hver lysglimt en hilsen.
Selv i tåke og natt kan brevet vandre
Fra den ene til den andre.
Hver dag kommer med havet,
Med vinden, med englene
Som bærer jorden.
Og hvert brev er et åndedrag
Fra det evige Paradis.
Så la oss finne hverandre før vinteren,
Og alle veiene blir stengt.
La oss lytte etter stemmer
I stillhetens rom,
Der den gylne engel forkynner fred
Og kysser landskapet.
NATT
Natten er et gammelt hus, en gammel venn.
Og jeg vil ha et nytt hus
Med tykke vegger,
Så jeg kan være fri for trekk og vind,
Som bøyer meg i støvet.
Jeg vil stenge natten ute, og låse porten,
Så jeg kan være alene med min venn.
44
44
STILLHET
Stillheten fyller oss med kraft
Og favner oss med kjærlighet.
Stillheten søker oss
Mer enn vi søker stillheten.
Den går på tøfler
Og gir oss fred.
Stillheten går i rommet som engel
Og nevner vårt navn.
Videre går stillheten
Gjennom vegger og tak,
Og strekker seg ut i hvite landskap
Med månelys.
Stillhetens hav bølger
Som en glissen vindusvegg,
Og blomstrer i epletrær og syriner
I hagen til bestemor.
Videre drysser stillheten
Som meteoritter i natten,
Så vi skal være våkne og se
At vi lever som en del
Av et annet legeme.
FARGER
Å male grenser for liv og død,
Er som å male regnbuen
Som en bro.
Jeg maler forandring, ustanselig forandring
Av virkeligheten,
Nye dimensjoner i landskapet,
Årstider som smuldrer og blir borte.
Jeg maler egentlig mennesker
Som går og går
Til alderdommen kommer i døren
Og banker på.
45
ANKER
Enhver som er tretti
Trenger et anker.
Rør meg ikke, sier hun.
Han hviler i hennes armer
Og bader i natten.
Anker er en trøst, en havn
For den svake
Som vipper i bølgene
Og vil hjem til pianokrakken.
Videre stryker Ole Bull
Gjennom stjernehimmelen
Med et anker av Amerika,
Før han finner roen
I Lyse kloster.
PERLE
For lenge siden lærte jeg om en perle.
Den var mer verdt enn gull,
Og det var vårt eget hjerte.
Den som mister sitt hjerte, mister alt,
Og går til grunne som lauv og strå,
Uten evigheten i vente.
En perle er som en verdig brud, en krukke med
honning.
Og den som finner perlen, og tar vare på den,
Vil bli velsignet som Jakob, og Israels hus.
HUD
Huden min lengter etter din hud,
Og nøklene står i døren.
Natten blir lys i nord,
Der kontrastene danser som en nattergal.
Og dager kommer etter søvnløse netter,
Da den rike vil gjøre handel.
Så du blir aldri alene,
For staten vil kontrollere ditt liv og ditt hus.
46
46
NATTEDUGG
Når nettene blir lange
Siler jeg nattedugg,
Og kjenner den gode smaken
Av saftig frukt
I språkarkivet.
Jeg har gjester, en pilegrim,
Og en venn som gikk forbi
Og oppdaget lys.
Når søvnen kommer,
Må jeg la nattduggen i fred.
Og vandreren må videre.
Når nettene åpner seg
I måne og stjerner,
Og det er høst i landet,
Vil nattduggen dekke naturen
Med et teppe av renhet
Som glitrer i perler.
JORDEN
Ikke uten smerte
Vil jorden gå under
Som en drukken mann,
Og alt må begynne på nytt.
I begynnelsen vokste cellene
Til flere celler,
Til de ble til en elefant
Som forandret verden.
Jorden går i sin egen ring,
Mens vi må passe trafikken
Og være villig å bremse
For å overleve.
TJENE
Vi tjener hverandre. Det er livet.
Og vi er i tjeneste, som slaver i kongens hus.
47
47
TØRST
Vår tørst etter skjønnhet
Former oss til den vi er.
Speilet viser vei.
Vi har vinger, og flyr
Bort fra sorgen
Til kjærlighetens hus.
Vi tørster etter visdom,
Og leser Salomo
Til vi sovner i natten.
Å tørste er et hellig begjær
Fra et oppriktig hjerte.
Å tørste fører til liv.
ISRAEL
Når jeg ser Israel
Jubler mitt hjerte,
Og øynene stiger mot himmelen.
Trærne klapper i hendene
Når Jerusalem åpner sine porter,
Og ørkenen synger med friske lunger.
Tempelhagen veller av frukt,
Og vannet spruter av gamle brønner.
Det er takkefest for Herren.
Israel har funnet tilbake.
Fra hele jorden vandret pilegrimen
Dager og netter, i tusen år.
Når jeg ser lys, og hører latter fra byen,
Vet jeg at tiden er nær.
Ja, sannelig, kongen kommer snart.
48
SNART
Morgendagens nærhet
Gir meg styrke om kvelden,
Og jeg tenker på en utstrakt hånd
Med godhet og håp.
Bak meg og foran meg
Kjenner jeg krefter som drar meg
Mot en ny seier.
Jeg har ordene med meg,
Og ånden beveger meg fra jordens ørken
Til en uendelig glede
I det himmelske blå tempel,
Som er åpen for alle.
Mine lepper taler med engler,
Og søsken møtes igjen.
Mitt hjerte tenker på Kristus
Som forlot alt
For å gi oss en evig bolig bak forhenget.
Hvert øye som ser den hellige i sky,
Har en arv i vente.
Det øret hører, og det øye ser
Er Guds utvalgte
På torget i Det nye Jerusalem.
VISDOM
Visdommen hjemsøker oss
Og lyser på vår vei
Med et evig lys.
Mitt hjerte er et veldig rom,
Pyntet for sin brud
Som kommer snart.
Den som har visdom i hjertet,
Kan ikke dø.
Det er vår lodd i livet
Å sanke visdom
Som en sanker korn på åkeren.
49
49
TID
Hver tid har sine sønner og døtre
Som lengter til jul,
Som ser over alle fjell
Etter fullmåne.
Menneskene regner dager og år
Med drøm og lengt i ryggsekken.
De graver ned tiden
Som en sloknet morgenstjerne.
Men en dag
Blir det en ny tidsrekning.
Da kan vi brette ut våre vinger
Og fly.
Hele jorden skal fylles av glede,
Og sønner og døtre skal juble
Den store hagen.
Alt er forvandlet i navnet
Over alle navn.
SEPTEMBER
Høsten har tråkket på dørhella,
Og rimen glitrer på taket.
Lauvet mister kraften
Og blir til viljeløse flagg
I kald vind.
Hvor ble det av alle fargene i naturen?
Lyngen vinker mot havet.
Det er innhøsting for Herren.
Åker, frukt og bær.
Alt gir grøde til rett tid.
Og menneskene må bare takke,
For høsten er god.
Selv om høsten innhenter oss til sist,
Gir den rike gaver til alle,
Som det var fest og høytid
Over hele jorden
I september.
50
50
NOEN VENTER
Hva er det som gjør høstfolkene så glade?
Er det solen som skinner
Med klingende gull i sine hender?
Eller er det våre åpne øyner
Som ser at gullåkeren er moden?
La oss gå til oasen og høste.
La oss stå opp, for aksene er tunge,
Og tiden er nå.
Se, noen venter ved veikrysset,
Og jeg fornemmer en kald vind fra vest.
La oss bygge vennskap nå.
Åkrene er utvokste,
Og vi gleder oss til å høste av markens grøde.
Og vi vil gi av vår overflod
Så lenge det er dag.
HJERTE
Mitt hjerte lar seg ikke knekke.
Livets blomst er skjønnhet.
Jeg bærer et fullt beger levende vann,
Og mine lepper er salvet av dine ord.
Mitt hjerte gleder seg i håpet,
Og vokser i troen, og kjærligheten
Som lyser i kornåkeren.
Mitt hjerte er en gjest i vingården,
Og jeg kan bestandig spise meg mett
Av vill honning og rugbrød.
Jeg hører til i tiden, og løfter mitt hjerte
Mot stjerner og engler.
Hvor får jeg min styrke fra?
Min styrke kommer fra musikken i landskapet.
Og mitt hjerte lever i navnet som lyser
Hele veien frem.
51
STJERNER
Stjerner samlet i blått hav,
I et teppe av silke.
Det skinner fra alle taklamper,
Og jeg kan lese poesi.
Jeg har kommet frem til Synesvarden,
Og finner meg en hvilestein.
Utsikten til stjerner og hav er uendelig,
Og jeg kan se meg rik.
Å telle stjerner er vidunderlig
For nattesøvnen.
TRETT
Jeg kan gå meg trett i høstregnet.
Jeg er en vandringsmann
Med et ungt hjerte.
Jeg skygger ikke for noen.
Selv trærne føler seg hjemme
I min nærhet.
Men jeg er trett av dette vakre livet,
Med en så langsom forvandling.
Jeg er trett av å gå
Til jordens mørke brønn.
Jeg kaster meg ned på stien
Og ser meg selv i speilet.
Mitt hjerte synger om landskapet
I menneskekroppen.
Men snart kan jeg rulle ned gardinet
Og brette servietter.
Det er best å få det gjort
Før jeg sovner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar