 |
| Landskap i vinterdrakt-Ill |
MORGEN
Hver morgen
Løfter jeg halsen
Mot klaveret.
Og fingrene går i ett
Med tangentenes lek.
Hver morgen bøyer jeg min rygg
Gjennom sollyset
Som kommer inn som en syngende svane.
Jeg løfter mitt hode
Og jubler med lenker av ord
Til melodien er ferdig.
Hver morgen spiller jeg fiolin
Til en gammel dans på gulvet
Foran en åpen dør.
JUBEL
Vårens bølger i vinden
Forvandler landskapet til jubel.
Med begge føtter på jorden
Ser jeg liljer i dalen,
Og bekker fra høye fjell.
All naturen fosser frem
Med sin beste side,
Og gir oss lys og håp, og ny styrke
Til å bære våre føtter over isen.
Vårens krone lyser i trærne,
Og dagene blir varme
Som barneøyne.
Som fugler under himmelbuen
Strekker vi våre hender i jubel
Over livet som forvandler jorden,
Mens drømmene jager i luften
Som bilder av utsøkte blomster som jubler
Av nærhet og varme,
Mens sommerens vinker, velkommen ut!
21
REFLEKSJONER
Så godt for folk
At noen vil styre,
Når en selv ikke kan.
Den som er rask på foten
Får arbeidet gjort,
Og kan hvile ut.
Lykken er størst for den som kan bære.
Armoden gnager den som er vis.
Skatten er vennlig for den som har mye.
Den fattige sulter, og mangler gull.
Men Guds kjærlighet overgår alt.
SPRÅK
Det er mange slags språk.
Hver dag har sitt.
Jeg tror hvert menneske og har sitt.
Språket gir oss en vei.
Språket løper fra hus til hus
For åpne dører.
Språket banker på ditt hjerte
Og forkynner fred.
Noen bilder er vakre, som et ord,
Som båter på havet.
Men til slutt vil alt bli samlet
Til et babels tårn.
Hva nytte har vi da av språket,
Når verden går under,
Og menneskenes lepper blir stive
Som isflak og fjell?
Språket gir oss identitet.
Bare ordet kan løfte oss til fjellet
Som lyser og gir nye krefter.
Bare ordet kan gi evig liv.
22
ROP
Det roper fra hvite bjørkestammer:
April, april!!
Og skogen er kledd i lauv
Som lyser
Og vekker vårt indre.
La oss lytte når skogen roper.
Mine dager og netter
Mettes av lyd som åpner dører
For nærhet til landskapet,
Og gir fred.
Sol og vind roper, og glansen av fjell
Gir ekko i mitt indre.
Våren forteller.
Og aldri er himmelen mer åpen
Enn i mitt hjerte.
Jeg hører toner av englekor
I Jerusalem.
DAGER
Dersom alle dager
Var greiner på et tre,
Og alle greiner var stjerner
Som synger om natten,
Da skulle jeg være våken
Og lytte.
Jeg vil lytte etter fottrinn på veien,
Og lære språket som lyser
Ved foten av det evige fjell.
Jeg vil granske dagene
Som ruller forbi,
Og søke visdom i hjerte.
Dager kommer og dager går.
De er som vinden,
Som bølgene på havet.
Ingen spør hvor de kommer fra,
Eller hvor de går hen.
Men alle dager gir styrke.
23
SOMMER
Rosene smaker sommer,
Og sommeren gir verden et ansikt.
Bærene fylles av sommer,
Og menneskene bader i vannet.
Sommeren venter på tiden
Som ruskler og går gjennom alt.
Og frukten modnes til fuglesang
Før svalene reiser mot sør.
Sommeren marsjerer for alle
Og gir oss en smak av honning.
Verden er full av sommer
Og roser og lauv og lyng.
FJELL
På rekke og rad
Er fjellene plantet.
De stikker opp som hus
Og lyser i landskapet.
Omkring oss er tusen fjell
Som strekker sin hals
Og forteller om mørke vinduer
I en fremmed by.
Fjellene har et budskap:
At vi må elske det trygge og ekte
Høyere enn oss selv.
Husk at fjellet er en bolig
For vår drøm.
Den er en festning for havet
Som slår landskapet
Med brøl og latter.
Albatrossen flyt i luftrommet
Som en speider,
Som en ørn på jakt
Under stjernene
Med blå fjell i ryggen.
24
SYN
Alt som jeg ser
Er lauvet som lyser,
Og fugler som plystrer,
Og stormklokkeklang.
Synet av sommer
Med blomster og bær,
Åpner vårt hjerte
Til takk og jubel.
Synet har ører,
Bilder får lyd.
Himmelens bue
Danser i fryd.
Alt som jeg ser
Er stjerner på jorden,
Menneskebarn
Som løfter sitt hode.
Høyt vil vi reise
Med ildtog i natten,
Til sang av engler
Den siste timen.
ORD
Dine ord varmer og gir nye krefter,
Og gjør meg så glad.
Ordene fra din munn
Åpner mitt hjerte for kjærlighet.
Ordene vekker meg hver morgen
Med kyss og klem,
Og reiser meg opp til en ny dag
Med sang og spill.
Jeg drømmer med ord som bilder,
Og svømmer i sølvblått hav,
Der alle får et ansikt som skinner
Som epler i Paradis.
25
RO, MIN BÅT
Du og jeg skal ut og ro
En sommer dag.
Og årene er vakre
Som to elskede par.
Om turen blir kort eller lang,
Så ror vi rytmisk,
Med godt mot,
Til en ukjent strand.
Du og jeg ror i vinterstorm
Og vårlett dugg,
Og sommersol.
Vi ror igjennom alt
Mot målet.
Vi ror med nye krefter
Mot det evige lyset.
FERJE
Vi kommer for seint til ferjen,
Og venter i vårlys dag.
Vi sitter og venter, og venter
Til en ny ferje åpner lukene
Til en ferjekai på Sunnmøre.
Vi sitter hele livet og venter i ferjekø,
Og har billett over fjorden.
Men ingen hører våre rop.
Vi venter til høsten kommer,
Og da er vi gamle og grå.
Når ferjen kommer for siste gang,
Er det natt i hytter og hus.
Og vi som er på fjorden
Teller hjerteslag,
Og glemmer vi er i båten,
Men våkner når vi legger til land
I Paradis.
26
FROST
Frosten smir sølv
I åker og eng.
Det glitrer i vinternetter.
Det lever i trompeter og lys
På himmelbuen,
Og englene synger som barn,
Og stjernene danser.
Frosten sprenger fjellet,
Og holder oss fanget
Som slaver i bur.
Frosten kryper imot oss
Med mektige hender
Og klager sin nød.
Men kjærlighet er et anker i livet,
Frosten må lære å se.
Den som har frost i sitt hjerte
Trenger varme.
Våre gode gjerninger
Holder frosten på avstand,
Og skaper et mildere klima på jord.
Med kjærlighet skal isen smelte,
Og lyset skal få en ny vår
Uten frost.
NØKKEL
Gi meg nøklene tilbake,
Og et nytt kjøkken.
Gi meg lov til å forkynne ordet
Som ble til en levende sjel.
Gi meg nøklene til huset
Som er åpent dag og natt.
Og la fyrlyktene langs hele kysten lyse
Til båten er dradd på land,
Og forvandlingens time er kommet.
Gi meg sommeren tilbake,
Og la meg fylle mitt hjerte med blomster
Som ord fra venner, som nøkkelen til Paradis.
27
BRØD
Det mystiske brødet
Lyser i måneskinn.
Moren som bakte brødet
Mistet et barn,
Men trodde på et hellig mirakel.
Brød er som harpen i min munn.
La oss spise og være glade.
La oss velsigne brødet.
Det mystiske livet
Vender tilbake som et brød,
Og hverdag blir til helg.
Det lyser fra brødet.
Og alle som spiser av dette brødet
Sprer lys på veien.
TILBAKE
Jeg vender tilbake til opphavet,
Og ser gjengrodde stier
Og hører sus fra trærne.
Ånden som var i huset er der fremdeles
Som en svak pust.
Det synger fra vinduskarmen.
Tilbake til min barndoms vår,
Ser jeg gamle og nye venner,
Og grashopper og sommerfugler
Som nynner en kjent melodi,
Mens bier og humler summer i luften.
Jeg vender tilbake for å se fjellet mitt,
Og hagen med epler og plommer,
Og kjenne på atmosfæren
Der jeg plukket prestekrage og hestehov,
Tiriltunge, blåklokker og lyng.
Jeg vender tilbake der jeg ble født
Og åpner mitt hjerte i vinden, som et barn,
Og takker for alt.
28
LANDSKAP
Gi meg landskapet tilbake,
Og solen i øst,
Som vugger over Vårlivarden.
Gi meg en høyde med druer
Og et tempel med høysang.
Gi meg modne moreller
Før solen går ned.
Menneskene spiller sammen,
Og opptrer hver for seg
Som barn.
De leker med ord og bilder
Som beveger seg
Fra sekund til sekund
Gjennom tusen år.
La meg se landskapet i vårdrakt,
Mens jeg ennå er frisk
Og kan føle varme i kroppen.
Gi meg kart over livet,
Så jeg kan finne meg selv,
Og møte den nye dagen
Med harpetoner.
TILBAKE
Tilbake til gamle tomter,
Mens stjernene blinker
Og greinene ånder av vårluft.
Jeg ser regnet hoppe på taket
Som syngende vadefugler,
Mens jeg vandrer i ring.
Jeg lytter etter bølgeslag,
Og hører vinden synge om vår
I vinduskarmen.
Varmen gir meg nye krefter,
Og kaller sommeren tilbake
Med dansende tulipaner.
29
STEMMER
Mange ansikt, mange stemmer,
Bilder over alle vann.
Bekken sildrer, solen danser.
Svanen synger siste vers.
Bølgene kommer som hvite hester
Inn i viker og sund.
Finnest en stemme på hele jorden
Som er vakrere enn bølgeskvulp?
Alt vi ser og hører, lærer oss veien
Til de levendes land.
Der vil vi være sammen, og synge
Om den hemmelige hagen.
Vi skal lytte etter stemmer i livet
Som gir oss utsikt og håp.
Lykkelig er den som kan hvile i lyset
Når timeglasset er fylt.
FRA FJELLET
Dette har jeg med fra fjellet:
En revesaks
En revesaks
Og lyden av vind.
Som en heftig konge glir vinden
Gjennom
Hjørungafjorden.
Fra fjellet seg jeg farger
Som forandrer landskapet,
Som tilhører oss.
Jeg favner fjellet som en venn,
En jeg kan feste blikket mot,
Uten å miste feste.
Dette fjellet har forandret meg,
Og gitt meg rikdom
I bilder og vers.
Og snart vil jeg stige med fjellet
Inn i kjærlighetens hus,
Der ansiktet lyser.
30
ABSTRAKT
Jeg er en farge i språket,
En strøm i elveleiet,
En dag i året,
En tynn tone i orkesteret.
Jeg lytter etter stemmer i det blå
Og hører glad musikk
Under stjernene.
Jeg er en navnløs i verden
Uten åndelig kapital.
Jeg er taus, og lider
Av ensomhet.
Likevel må jeg vandre
Med pensel og staffeli.
Jeg maler Picasso
Fra en ny vinkel.
Jeg finner meg ikke til rette
I et vanlig bilde.
Jeg elsker å se våren,
Og kjenner duft av kløver.
RIK
Jeg er rik,
Men ærbødig legger jeg frukten til side,
Og ser en gammel steingard
Synge på siste verset.
Grensene er borte,
Og for meg er det ok,
Bare jeg ser havet.
Jeg er rik med dette landskapet.
Jeg er rik som en konge i palasset,
Og sovner i vårsol, og drømmer
Om bekker, elver og bær
I min barndoms dal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar