 |
| Høst i Rondane |
DRØM
Jeg drømmer om modne moreller.
Mitt hjerte drømmer i dag.
En gang må jeg drømme alene
Og hvile med lengsel.
Med forventning til morgendagen
Drømmer jeg stadig på tur.
Jeg løfter mine hender mot stjerner
Og skriver ditt navn.
Jeg drømmer en natt under måne,
At du er i rommet her.
Min sjel skal drikke fra brønnen,
Og du kommer snart igjen.
Mitt hjerte jubler, og lytter.
Hvert sekund er et mektig bud.
Ditt ansikt lyser i natten.
Og du er et evig speil.
HUN
Hun gikk mot lyset,
Og ble lyset
I stillhetens hus.
Hun pustet i rommet,
Og gav meg et tegn fra Gud.
Usynlig ble hun et alter.
Jeg knelte
Og våknet av lys.
Hun favnet stillhetens krefter,
Og øynene skinte,
Og ansiktet ble som en engel
I fredens by.
Hun smilte imot meg
Og gav meg en ring i stillhetens hus.
Og her skal jeg leve
Med lengsel i stemmen,
Som et levende lys.
12
GLEDE
1.
Som solen lyser opp landskapet,
Lyser gleden opp hele mennesket.
Og ansiktet skinner
Når gleden har tatt bolig i oss.
Glede er en tilstand.
Og jeg skulle ønske den kunne vare
Som en evig vår.
Gleden løfter oss fra jorden,
Og stråler langs hele veien, der vi går.
Med gled i hjertet, har vi utsikt
Til himmelen.
2
Kan gleden overraske oss,
Så er det bare deilig, som varm fønvind.
Gleden kommer til oss
Som en dypere virkelighet, et inderlig kyss
Fra en god venn.
Vi hengir oss til gleden
Som til et verdifullt bilde.
Den som har gleden med seg,
Lyser som solen.
Gleden er fruktbar, som et smil.
Gleden er en nytelse, som et godt måltid,
Som en elsket kvinne,
Et møte av velbehag.
VANN
Vannet forfrisker oss
Og gjør at vi blomstrer.
Sollys og vann skaper en atmosfære
Av stillhet og skjønnhet
Som overgår alt.
Med vannet kommer livet inn i rommet,
Og byr seg frem som en nådens drikk.
Vannet fyller oss med glede og harmoni,
Og bærer oss over alt.
13
FREMTID
Fremtiden er nå,
Og tiden er avmålt til et sekund.
Sorgen og lykken er forbi.
Trafikken er jevn.
Fremtiden kommer imot oss
Som et lite barn.
Fremtiden synger
Med hendene fulle av blomster.
Våre liv blir målt
Fra soloppgang til soloppgang
Av engler i hvite klær.
Og barnet vokser.
Fremtiden elsker oss
Og favner oss hver dag med nærhet
Og kneler i månelys og natt.
Fremtiden er vår styrke
Som holder jorden sammen
Og fostrer nye barn.
STEINER
Når steinene roper,
Vil jeg høre.
Når jeg tenker på nattevakten,
Vil jeg være våken.
Ingenting uroer meg.
Dine ord lyser i mørket
Og gir kraft på veien.
Steinene blir slipt i vinden,
Og i vannet som veller frem
Som blomster i ørkensand.
Alle mennesker er steiner
I Herrens borg.
Men hvor er leppene som synger
Under stjernene?
Hvor er den hvite skare?
Steinene lyser i verden
Og skaper trygghet på veien.
Barnet er livets frukt i vingården.
14
KOM INN
Forvill deg ikke i vinden.
Kom inn i mitt hus. Kom inn
Som en dyktig maur,
Og skap deg en verden her
I mitt endeløse landskap.
Dine vinger hviler i luften
Over mitt hus.
Kom inn mens det ennå er dag,
Og gi meg et ord.
Kom inn før bladene visner.
Kom inn, og vær lys
Over sengen min.
Kom til min nærhet, og syng
Med din deilige stemme.
Kom inn med fioler og balderbrå.
EIENDOM
Natten blir som en eiendom
Som lukker oss inn til seg.
Hvor kan vi reise, når lyset er borte,
Og ingen kjenner veien
Til fremtidens gylne tinde.
Lykken er som vinden, som et ord
Som kommer og går.
Lykken er en eiendom vi må favne dag og natt,
Som et barn vi elsker.
Mine eiendommer er fjellene i nord,
Der jeg ble født,
I ringen av de syv hav.
Månen kranser oss, som sollyset,
Og forteller om fjerne land,
Mens englene synger i søvnløse netter
Og gir oss håp
Om å se Jordandalen igjen
Og murene i Jerusalem.
15
MENNESKET
En kvinne og en mann
Blir båret av vinden
Gjennom dager og netter,
Over fjell og hav.
Mennesket setter rot
I en verden av splid og hat,
Og kastes av vinden
Fra øst til vest, fra sør og nord.
Til slutt går mennesket
Gjennom en mur av frost,
Uten ansikt og håp,
Som nedbøyde trær.
NÆRHET
Om en tid kommer alle nær
Om en tid kommer alle nær
Sin egen navle.
Hender kommer nær hverandre
Som gamle hus.
Nærhet skaper lys i trærne
Som vokser til skog
For nye byggverk
Som former landskapet
Til en evig vår.
En morgen er vi fremme
Ved møteplassen,
Der døden skiller oss
Som lam i forgården,
Der navnene blir lest opp
Som hellige bud.
STJERNE
En stjerne henger alltid over navlesnoren
Og danser til lyden av bjeller
Og fossende vann.
Denne stjernen vokser imot oss på veien
Som en gave fra Gud.
16
ÅRSTID
Årstiden har vært her før.
Natten har lagt sitt sjal på din panne.
Månen er som et rådyrøye,
Som en gullfugl med slør.
Årstiden kommer inn i ditt hus.
Hagen er åpen for alle.
Som en kjærlig mor tar du imot
Tidens smil og tårer.
Årstiden skrifter fra grønt til grått.
Håret mitt skygger for natten,
Som kommer med snø og hagl
Og graver meg ned i vinterkulde.
Årstiden har en gravlund for ufødte
Som roper i stillhetens rom
Med sølvblanke armer,
Og strekker seg mot stjernene.
STILLHETEN
Lyset kjenner stillhetens puls.
Stillhet er som balsam og honning.
Sinnet beveger seg i stillheten
Og dannes til en hellig skapning.
Stillheten gir renhet og helse.
Stillheten fyller oss med barmhjertighet.
Vi våkner med nye krefter,
Og er i ekstase for denne himmelske gave.
LYSET
Lyset tar oss med over jorden,
Gjennom alle forhold,
Og hvisker til oss i stillhetens rom
Med fullkommen kjærlighet.
Vårt indre vekkes til liv, og stråler
Som et smykke av diamant.
Lyset gir oss oppmerksomhet
Som den vi er, som den ene.
17
SANG
Tusen år som en dag.
En dag som en høysang på jorden.
Jeg bøyes og modnes
Som korn på aks,
Og leker som barn ved stranden.
Jeg løftes som trærne, som lyng
Mot det blå,
Og danser i armene dine.
FRØ
Jeg er et frø, en spire,
En mektig klode
Som strekker sine armer ut
Mot lys og bølger,
Og lengter hjem til dyp åkerjord
I Nord, eller Sør Dakota.
Jeg er et frø som roper
Med en ydmyk stemme,
Og kjenner varme i mitt bryst
Fra Golfstrøm og sol,
Og de hellige klipper i Colorado.
Jeg er en fugl med lengsel:
Å få komme hjem
Til samme koloni som før,
Med furutrær og fjell,
Og vann fra Mississippi.
Jeg er et frø i vinden
Som danser gjennom tusen ledd,
Og elsker den ene med ømhet,
Som berører mine lepper,
Og favner mitt andre hjem.
Jeg er et seil på havet,
En pilegrim mot et evig mål.
Jeg er et frø som lyser
Fra en eldgammel skog,
Til englene ser meg
Med krone og spir.
18
KULDE
Kulden var et øyeblikk over meg.
Om det var en nødvendig kulde,
Kan avkomme studere.
Jeg kom ifra det med livet
Og sansene i behold.
Når alt er over kan kulden komme igjen
Som et gitter av etterlatte
Over hele jorden.
Jeg rekker ut mine hender
For å velsigne avkommet
Før jeg krymper inn i mitt eget skall.
Kulden kommer brått, over natten,
Og berører den enkelte
Med lange fingrer.
Jeg skiller meg fra kulden i en analyse
Av form og følelser,
Og er forvandlet til glass
Som speiler en mann og en kvinne
Som et uttrykk for orden.
Jeg har ikke mistet målet av syne,
Men har måttet kjempe
For å utvide mitt repertoar.
Nå ser jeg lyset som en klar stjerne,
Og kjenner varme under huden
Som tiltrekker oppmerksomhet.
Kulden var et øyeblikk som et sverd.
Og kulden er mellom folkeslag
En åpen høring
Inntil forvandlingens time,
Når alle gjenfødte sjeler blir smeltet om
Til levende lys.
19
DIKT
Etter å ha lest tusen dikt,
Kan jeg sole meg i det ene
Som gir gjennombrudd.
Dette diktet er et fjell, et fyrtårn
Som rager over alt
Og svømmer i drøm og fantasi
Til en ny dag.
Ord som er forkynner løyn,
Gir utrygghet.
Men mine ord bygger en ark
I ødemarken.
De som leser og forstår, kan komme
Inn gjennom porten,
Og bli til et levende dikt
For hjemløse.
KOM
Kom til mitt hus.
Du bringer alltid med deg duft av syriner,
Og dine føtter smykker jorden.
Kom med allehånde og timian.
Kom til hagen med nellik og kardemomme.
Din lyse drakt skinner for alle
Som et hellig språk.
Kom med din glade sang, og spis med meg.
Og la oss fryde oss sammen
Med kjærtegn og ludo.
Dine øyner forteller om forvandlingen,
Og ditt hjerte lengter etter mer
Av indre liv og stillhet.
Kom til min forgård med glede,
Og se solnedgangen mellom de syv fjell
Som danser dag og natt for vårt ansikt.
Kom med din hånd, så jeg kan kysse den,
Mens vi ennå lever.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar